Biodrivstoff, motorvei til katastrofe

Det er sjelden jeg blir skikkelig sint, men når brødhuer prøver å fremstå som vismenn, slik Jens Ulltveit Moe tydeligvis hadde til hensikt på dagens TV2 nyheter ja da får jeg virkelig vrangsiden ut. Han prøver å fremstille det som om biodrivstoff er nødvendig for å redde kloden fra miljøproblemene, og videre at man i den sammenheng må godta noen små ofre, som for eksempel millioner av fattige som dør av sult. Han har selvsagt en svært god hensikt bak det hele, han ønsker jo bare å redde kloden, og for å få til det må man være villig til å akseptere noen ofre. En ting er at det er fullstendig moralsk forkastelig å fremme et slikt synspunkt, men når Ulltveit Moes påstander i tillegg er fullstendig på jordet sett både fra et miljøperspektiv og et samfunnsøkonomisk perspektiv så blir det hele svært opprørende.

Jeg innbiller meg at undertegnede og Ulltveit Moe er enige i at maksimal utnyttelse av samfunnets ressurser bør være en grunnsten for hvordan vi organiserer samfunnet. Da det er i de fleste kapitalisters interesse at det finnes et godt fungerende marked også i morgen er det nødvendig å utnytte samfunnets ressurser på en bærekraftig måte. Dette tror jeg også Ulltveit Moe mener, men allikevel bommer han på mål med mer enn ett jorde han treffer ikke engang kloden. Først et par fakta om det sagnomsuste biodrivstoffet:

* Subsidieordninger i for eksempel USA fører til at det ikke er de mest energieffektive plantene som brukes til å lage biodrivstoff. I USA er det i første rekke mais som er tilgodesett av statlige ordninger, dette fører til mangedoblingen av prisen på fattige mexicaneres vanligste matkilde tortillas som Ulltveit Moe mente var ok. Fakta er at for å lage en gallon med biodrivstoff fra mais må man bruke over en gallon med drivstoff. Man har da statlige subsidieordninger som fører til vanskeligere kår for fattige, og en ufattelig energikrevende prosess for å få frem "miljødrivstoff".

* Et av kronargumentene for biodrivstoff er at det er CO2 nøytralt da utslippene som en følge av biodrivstoff er en følge av naturlige sykluser, men for at det skal være det må man ikke legge beslag på større områder til landbruk enn man gjør i dag. Et område med dyrket mark slipper ut mer CO2 enn et tilsvarende skogområde grunnet den intensive driften som nødvendigvis må foregå på området for å få det lønnsomt. I Sverige vil man satse hardt på biodrivstoff som blir fremstillt fra trevirke. Dette fører til at man driver en langt mer aktiv hogst av skogen enn det man ellers ville gjort, noe som igjen fører til økt utslipp av CO2. Det blir ikke CO2 nøytralt når du over en 10 års periode hogger ned 10 trær i steden for ett, selv om du planter et nytt tre for hvert du hogger ned. Et stort tre binder nødvendigvis mer CO2 enn et lite tre, og når du hele tiden planter nye småbusker og hugger dem så fort de er av rimelig størrelse vil skogen totalt sett binde mindre CO2 enn den ellers ville gjort.

* De siste 20 årene har mengden mat man får ut av et mål dyrket mark vært relativt stabilt (I motsetning til den eksplosive veksten som skjedde fra den industrielle revolusjonen og fram til denne perioden), og selv om man de neste årene skulle få til en dobling av matubyttet ville man ikke gjøre noe annet enn å møte den økende etterspørselen som følge av den kraftige befolkningsveksten til 10-12 milliarder mennesker som demografiske fremskrivninger viser. Store områder med dyrket mark til biodrivstoff vil derfor føre til større press på matvareprisene, og da den industrialiserte verden alltid vil ha større betalingsevne enn fattige i u-land er det ikke noe stort spørsmål hvem som blir taperne. Dette var greit for Ulltveit Moe, men ikke for meg, verken fra et moralsk eller økonomisk perspektiv.

Hvorfor det er moralsk galt å la millioner og muligens milliarder sulte for at du og jeg skal få kjøre rundt i bilene våre regner jeg med at alle oppegående mennesker forstår. Fra et samfunnsøkonomisk synspunkt er det også rimelig enkelt. Det er beregnet kostnader for hvor mye det vil koste oss å redusere klimagassutslippene til anbefalte nivåer, og det er snakk om et beløp som omtrent tilsvarer den nåværende globale økonomiske vekstraten for et år. Det å dyrke biodrivstoff i store kvanta vil som allerede nevnt bli kostbart da det vil kraftig øke matvareprisene. En kraftig økning i matvareprisene vil bety at alle må bruke en større del av sin inntekt på mat istedenfor andre ting som kan fremme økonomisk vekst.

Det vil svekke u-lands vekstevne som en følge av deres befolknings nedsatte arbeidsevne. Det vil også gå hardt utover land med en befolkning som er i ferd med å gå fra å leve på et eksistensminimum til en tilværelse der de har penger til overs. De vil gå tilbake til eksistensminimum og vil ikke ha muligheten til å skape sine egne arbeidsplasser og investere slik de ellers ville gjort, noe som kraftig hemmer den økonomiske veksten i land med befolkninger i en slik situasjon Dette vil igjen føre til høyere priser på importvarer da det vil være en mindre arbeidsstyrke til å ta over som verdens fabrikk etter hvert som også Kina og India blir "dyre" land å produsere i som følge av den generelle velstandsøkningen som vil foregå der. I tillegg vil man få mindre eksport enn man ellers ville fått som en følge av den lavere økonomiske veksten i u-land.

Det er også naturlig å tro at en slik matvarekrise ville ført til en ytterligere økning i terrorisme og konflikter. Dette vil hemme den økonomiske veksten som en følge av økte ødeleggelser og økte kostnader til sikkerhet, som på grunn av folks langt fremskredne paranoia langt overskrider kostnaden av de fleste terrorangrep. Det er også sannsynlig å tro at innbygerne i utviklingsland vil miste sin tiltro til kapitalismen som økonomisk system dersom man lar dette skje, noe som vil bane veien for alternative ideologier av lite ønskelig art, både samfunnsøkonomisk og demokratisk. Sikkerhetsfirmaer og Landbrukssamvirket vil sitte igjen som vinnerne, mens verdens befolkning og økonomi vil være taperne. Det samfunnsøkonomiske tapet på lang sikt vil bli enormt.

Jeg kan godt forstå Ulltveit Moe. Han har investert stort i biodrivstoff og ønsker å maksimere sin egen profitt slik enhver kapitalist burde gjøre, men han viser gjennom sine uttalesler at han nok er best på å maksimere sitt eget oversudd, ikke samfunnets. Løsningene ligger ikke i biodrivstoff, de ligger i skatter og avgifter på klimagassutslipp som automatisk vil vri forbruket over i mer miljøvennlig adferd. Ingen har per i dag svarene på hvilke tiltak det er som vil vise seg som de mest lønnsomme, men innfører man de riktige insentivene kan man være sikre på at markedet vil finne løsningene.