Ap vil kutte ved å kjøpe CO2 kvoter i utlandet, mens SV og KrF vil kutte de nasjonale utslippene. For meg er det fullstendig uviktig hvor det kuttes, bare det kuttes. De politske partiers ønsker om å overby hverandre fører imidlertid ikke noe godt med seg. Forslaget om å forby salg av rene bensin og dieseldrevne biler i Norge er lite gjennomtenkt, og ikke gjennomførbart. Det krever at bilindustrien kommer med miljøvennlige modeller innen alle bilsegmenter som er konkurransedyktige og driftssikre. Norge må nok desverrre innse at de er et svært lite marked for bilindustrien totalt sett, noe som gjør vår påvirkningskraft minimal. Det eneste et slikt forbud ville ført til er at vi dramatisk ville redusert vår konkurransekraft som en følge av at vi ikke har kjøretøyer som er på høyde med våre konkurrenter. Denne typen forslag kommer det alt for mange av, og jeg får ofte inntrykk av at det ikke er så viktig med gjennomførbarhet bare det er nytenkende og stort. Den tankegangen må vi bort fra. Vi trenger pragmatiske løsninger som gavner samfunnet, så på spørsmålet om hvor vi skal kutte er svaret enkelt. Kutt der det er billigst.
I Norge har vi to svært store utslippsfaktorer til CO2. Disse er industri og olje og gassvirksomhet. Den kraftkrevende industrien er i dag Norges enkeltstående største CO2 versting, og denne bransjen holdes kunstig i live gjennom subsidierte kraftpriser. Hovedgrunnen til at slik industri ble etablert her var at vi hadde så vanvittig mye kraft, og at vi var uten mulighet til å bruke den eller eksportere den. Dette er ikke tilfellet i dag, og vi har mistet vårt fortrinn innen kraftkrevende industri, og burde overlate denne produksjonen til andre som har dette fortrinnet, som for eksempel Island og Qatar. Ved å kutte subsidiene vil vi øke vår egen profitt, samtidig som vi reduserer våre utslipp med cirka 20%. Dersom målet skal være 30% reduksjon vil det da være mest hensiktsmessig å gjennomføre de restrerende kuttene utenfor våre grenser. Det hjelper ikke at vi innstallerer sparepærer og resirkulerer når u-landene åpner forurensende kullkraftverk hver dag.
Globalt samarbeid vil uansett være avgjørende for om vi lykkes i å kunne gi kloden videre til våre etterkommere i en stand som gjør den til et godt sted å leve. Globale minimumstandarder for utslipp innen bil-, fly- og kraftindustrien er avgjørende for at vi skal lykkes. Det trenger ikke å være verken vanskelig eller dyrt, bare vi tenker smart. Politikerne skal ikke bygge kostbare poltiske klimasymboler over seg selv. De skal bygge et samfunn som fungerer også i morgen.
3 comments:
Problemet med å skrive gode innlegg er å få få kommentarer siden det stort sett bare er å slutte seg til det som skrives.
Dobbeltmoralen i å kunstig opprettholde nasjonale utslipp når man av en eller annen grunn ønsker å prioritere nasjonale utslippskutt er jo også slående.
Problemet er vel også at vi i alt for stor grad liker å lese blogger skrevet av folk med det samme grunnsynet som oss selv. Blåbloggere leser andre blåblogger og sosialistbloggere leser andre sosialistblogger. Vi liker å holde oss på hver vår knaus.
Subsidiene til kraftkrevende industri er jo virkelig en omvendt CO2 avgift. Man blir belønnet for å forurense. Nå som vi får et effektivt kvotesystem innad i EU og gjennom det har muligheten til å kutte utslipp utenlands som faktisk fungerer er alle argumentene for å ta dyre kutt innenlands utdaterte.
Jeg vil likevel nevne at når det gjelder utviklingen av renseteknologien på Mongstad vil jeg ikke putte den i samme bås som de andre. Dette er svært viktig teknologi som er essensielt for neste steget i Co2-kuttene. EUs miljø"minister" uttalte selv at hvis vi ikke hadde renseteknologien tilgjengelig innen 2015 ville det ikke være mulig å nå 2020 målene.
Post a Comment