Statlig eierskap? Tja.

FrP og Høyre har foreslått at man skal selge seg ned i en rekke bedrifter som Statoil, Hydro, Telenor og Yara, men er det egenltig lurt? Et grunnleggende prinsipp for mine politiske standpunkter er at jeg ønsker at man skal maksimere utnyttelsen av samfunnets ressurser. Grunnlaget for å privatisere er at erfaring viser at en bedrift eiet og styrt av private virker mer effektivt og skaper større verdier for samfunnet enn om bedriften hadde vært styrt av staten. Historien viser også at de firmaene med størst verdiskapning er de som er eiet og styrt av familier og enkeltpersoner som Agnelli, Rockefeller, Ford og Wallenberg. Disse har vist en evne til å kunne tenke ekstremt langsiktig og være innovative og gode eiere. I Norge har vi desverre svært få slike investorer, og de vi har er ikke rike nok til å kunne investere nok i de statseide selskapene til å få kontroll. Dette betyr at kjøperne av andelene staten selger først og fremst ville bli internasjonale investeringsbanker og globale fond, som ikke er en mer langsiktig eller bedre eiere enn det den norske stat har vist seg å være i børsnoterte selskaper.

I dag er de fleste av firmaene som det er snakk om å selge seg ned i notert på Oslo børs, og de styres etter bedriftsøkonomiske hensyn. Det er ikke noe grunnlag for å påstå at et firma som Statoil eller Telenor hadde vært drevet på en bedre måte dersom staten ikke var eier, noe som også reflekteres i aksjekursene og sammenligning av profitt med de statseide bedriftenes konkurrenter. Så hva vil konsekvensene av et statlig nedsalg bli? Staten vil få x antall milliarder, men disse vil ikke kunne brukes til investeringer slik Frp foreslår, da det ikke finnes ledige ressurser i samfunnet til dette. Salgsinntektene må dermed investeres i utlandet på samme måte som oljefondet. Videre vil en redusert eierandel i selskapene føre til at utbyttene staten tar ut av selskapene blir redusert med samme prosentsats som man selger seg ned med. Da den store majoriteten av de nye eierne i selskapene ikke skatter til Norge, vil dette føre til direkte tap av inntekter. I 2007 er utbyttet fra de statseide bedriftene på 30 milliarder kroner. Dette vil bety at man enten må bruke mer oljeinntekter, øke skattene eller kutte i utgiftene for å kompensere for nedgangen i aksjeutbytter. Alternativ 1. og 2. er skadelige for norsk økonomi, mens 3. er politisk urealistisk.

Den nåværende regjering har imidlertid til hensikt å drive aktiv næringspolitikk, men de har så langt ikke vist noen evne eller vilje til å endre politikken om at de børsnoterte selskapene skal få styre seg på en profittmaksimerende måte, men dette er selvsagt en fare. Dersom Høyre og FrP skulle vinne valget i 2009 bør heller løsningen for å sikre at bedrifter med store statlige eierandeler skal styres på en best mulig måte være å legge alle bedriftene under et statlig investeringsselskap, styrt etter samme prinsipper som oljefondet med profesjonelle forvaltere, og uten vesentlig politisk makt utover etiske og miljømessige retningslinjer.

Dersom man er opptatt av at nedsalg skal føre til størst mulig inntekter for Norge totalt, må man gjennomføre det i et slikt begrenset omfang at norske statsborgere har kjøpekraften til dem. Gjennomfører man en årlig ordning med slike nedsalg kunne man gradvis økt innslaget av private norske investorer på Oslo børs, noe som ville vært den beste løsningen for Norge. Dette vil imidlertid sørget for at Norge hadde fått en større del av den globale profittkaken, noe som jo ikke akkurat er sosialt omfordelende i en verden der vi allerede er ufattelig mye rikere enn gjennomsnittet. Så hvis jeg ser noen problemer med å la være å selge ned så må det være dette. Imidlertid er vel desverre fakta slik at de solgte andelene ville gått til investorer i land som er omtrent like rike som oss selv, så det døyver jo den dårlige samvittigheten over at Telenors utbytte fra Bangladesh og Grameen Phone er med på å finansiere den norske velferdsstaten.

Jeg hadde sett med positive øyne på å delprivatisere bedrifter som Statkraft, NSB, og Posten da historien viser at det har ført til økt verdiskapning og effektivitet å privatisere statseide selskaper, men å selge ned andeler i selskaper som er børsnotert og profittmaksimerende er ingen god løsning for Norge. Man skal ikke privatisere for å privatisere, man skal privatisere fordi det skaper en meravkastning for samfunnet.