Ja til sorteringssamfunnet

I mai skal en ny bioteknologilov behandles av stortinget. Her er det ventet at man tillater forskning på stamceller og befruktede egg. Mange konservative sjeler både i KrF og Høyre er mot. Deres argumenter går på hensynet til vernet av ufødt liv, og en grunnleggende tro på at man ikke skal tukle med naturen. Til tross for at jeg ser på meg selv som konservativ er jeg grunnleggende uenig.

Livets ukrenkelighet snakker Inge Lønning om i sin argumentasjon for hvorfor han ikke ønsker forskning på befruktede egg. I dag er det slik at man ved kunstig befruktning tar ut en rekke egg, og man bruker som regel færre enn det man tar ut. Dette betyr at man får noen overtallige egg og disse vil da normalt bli destruert. I forslaget er det ventet at det skal åpnes for forskning på disse eggene, men det vil fortsatt ikke være tillatt å befrukte egg i den hensikt å forske på dem. Jeg skjønner ikke hvordan man tar vare på livets ukrenkelighet ved å destruere eggene framfor å bruke dem til et formål som kan gjøre livet bedre for millioner av mennesker verden over. Dersom jeg dør, og det er slik at jeg kan redde andre gjennom organdonasjon så synes jeg det er flott, og for meg blir instillingen til å forske på befruktede egg den samme. Alternativet er uansett bare død, hvorfor kan man ikke da ved hjelp av egget eller kroppen sørge for at andre får et bedre liv? Dersom Lønning skulle vært konsekvent i argumentasjonen sin måtte han jo også gått inn for forbud mot kunstig befruktning, men det har jeg aldri hørt noe om fra den kanten.

Med dagens teknologi har man i stor grad tatt bort det naturlige utvalget og sosialdarwinismen som egentlig gjelder for alle arter, noe som fører til at mennesker som for hundre år siden ikke hadde vokst opp, gjør det i dag. Dette fører til at man får et helt annet mangfold enn tidligere, og det er i mine øyne heller ikke noen tvil om at de fleste av disse individene har minst like meningsfyllte liv som oss "normale". Imidlertid er det bekymringsverdig at man ikke klarer å gi alle et fullverdig tilbud. Selv i Norge må foreldrene til funksjonshemmede og alvorlig syke barn stå på barrikadene og kjempe for å få de rettighetene de har krav på. Problemene er mange. Det mangler kompetansje og det mangler midler. Det er desverre et faktum at det koster enorme summer for samfunnet å klare å gi alvorlig syke og funksjonshemmede et fullverdig liv, men det er for meg ikke noe spørsmål om det er riktig å bruke disse pengene. Når et menneske er født skal det få de beste mulighetene ut i fra sine forutsetninger, og da er kostnaden helt underordnet. Imidlertid mener jeg at man burde prøve å begrense hvor mange som blir født med funksjonshemninger og alvorlige sykdommer. Når man har fjernet det naturlige utvalget, må man også fjerne grunnene til det naturlige utvalget så langt det lar seg gjøre. Dersom man ikke gjør dette vil man til slutt få et samfunnet som bruker alle sine ressurser på å hjelpe syke og funksjonshemmede som desverre ikke bidrar til verdiskapningen i samfunnet. Dette er over tid ikke bærekraftig verken mennesklig eller økonomisk.

Stamcelleforskning vil åpne for nye behandlingsformer og kurering av utallige sykdommer, og det er i første rekke arvelige sykdommer man vil kunne utrydde. Disse sykdommene har man i dag ikke noen måte å behandle effektivt på. En utryddelse av disse sykdommene vil gjøre at millioner av fremtidige mennesker vil få friske liv der de har alle muligheter som samfunnet kan gi dem. Ved at vi minimerer antallet som blir født med alvorlige sykdommer og funksjonshemninger i den rike delen av verden frigjør vi også enorme midler som kan brukes til å utvikle fattige land. Dette vil føre til at menneskene der også har en reell mulighet til å leve et godt liv der de kan få brukt sine egne evner og muligheter. For meg er levende menneskers mulighet til å leve et godt liv viktigere enn befruktede eggs ukrenkelighet, og da er det ingen tvil om at man må tillate både forskning på befruktede egg og utvelgelse av friske egg. Dette gjelder imidlertid bare for å utrydde sykdommer, og ikke for at foreldre selv skal få velge hvordan deres barn skal være og hvordan det skal se ut. Livets ukrenkelighet handler om hvert individs mulighet til å leve gode liv, ikke om at du folk skal måtte leve med unødige lidelser. Et menneske er definert av sine egenskaper, ikke av sine sykdommer.