Jens Stoltenberg har uttalt til Daily Telegraph at han ikke tror Norge blir medlem av EU, riktignok har hans informasjonsrådgiver prøvd seg med litt brannslukking ved å si at Stoltenberg mente at det ikke er aktuelt akkurat nå, men uttalelsen reiser allikevel noen viktige spørsmål. For er det egentlig noen vits i å stå på barrikadene å kjempe for EU? Trenger Norge EU, og trenger EU Norge?
Norge har i dag full tilgang til EUs indre marked gjennom EØS-avtalen. Vi er i tillegg dypt integrert i EU gjennom å være med på en rekke av EUs samarbeidsprosjekter innen forsvar, justis og sikkerhet, og vi betaler full EU-kontigent. Det eneste vi mangler er innflytelse og stemmerett. Etter at ja-siden tapte i 94 på grunn av spørsmål sjølråderett og sjølstendighet er det et paradoks at vi godtar å være EU-medlemmer uten stemmerett, for hva hadde egentlig Norge tapt av selvstendighet om vi ble med i EU i dag? Vi hadde måttet begrense støtten til jordbruket, endre fiskeripolitikken og ikke hatt mulighet til å komme med selvstendige utspill i utenrikspolitikken på samme måte som i dag. Dette ville da i sum ført til positive endringer for det norske samfunnet. Vi ville fått innflytelse over lover som vedtas på vegne av oss samtidig som vi hadde fått et mer effektivt jordbruk. Det er etter mitt syn ikke noe spørsmål om Norge trenger EU, slik det fungerer i dag er det et stort demokratisk problem at vi ikke er med. Et annet spørsmål jeg imidlertid har stilt meg selv i det siste er hvorvidt EU egentlig trenger Norge, i hvilken retning hadde vi prøvd å påvirke EU?
Vi ville satset på å opprettholde dagens udugelige og proteksjonistiske landbrukspoltikk, vi ville også mest sannsynslig vært en bremsekloss for europeisk integrasjon og ytterligere felleskapsløsninger og vi ville drevet på for kostbare reguleringer og byråkratiske løsninger i søken etter aktiv næringspolitikk. Vi ville med andre ord fungert som en forlenget arm for Frankrike i jordbruks- og næringspolitikken og Storbrittania i den europeiske integrasjonen. Rett og slett det værste av to verdener. Jeg ønsker meg et åpent, integrert, dynamisk og liberalt Europa, så da er det nok like greit at Norge står utenfor til vi selv kommer ut av vår egen ideologiske og nasjonalistiske steinrøys. I hvert fall for Europas del.På spørsmålet om EU-kampen virkelig er over vil jeg imidlertid rope ut NEI. Når EU får en ny grunnlov i stand, man ser at stadig flere spørsmål og utfordringer må løses regionalt og globalt, og den europeiske integrasjonen går videre tror jeg nordmenn vil se at vi har mer å tjene på å være innenfor enn utenfor. Å være husmann i eget land er ingen løsning å satse på.
5 comments:
Norges innflytelse i EU ville vært minimal. I en union med 500 millioner mennesker vil Norges 4,5 ha helt ubetydelig innflytelse, så forskjellen er omtrent ikke eksisterende. Jeg synes det er viktig at Norge kan være en pådriver i Midtøsten, fredsarbeid og utvikling. Denne rollen hadde vi ikke hatt mulighet til å spille hadde vi vært EU-medlem så jeg er uenig med deg. Vi trenger ikke EU, og burde ikke gå inn.
skeptiker: men vi ville sluppet å sitte på gangen og hale ut informasjon fra svenske, danske eller andre lands delegater om hva som foregikk. da ville vi også kunne bygge allianser med andre mindre land for å få gjennomslag for våre synspunkter. dessuten er vår nåværende innflytelse tilnærmet lik null, så det meste vil være bedre.
hankrearden: bruker ikke eu omtrent 34% på landbruk? verre enn oss her i landet med andre ord...
Skeptiker: Det er ikke slik at et lands innflytelse måles kun utifra innbyggertall. Det er vel så mye kunnskap og posisjonen innad i unionen som er avgjørende. Norge ville for eksempel hatt stor innflytelse på EUs fiskeri og energipolitikk fordi vi sitter med enorme ressurser. Videre ville vi hatt stor påvirkning innen et politikkområde som shipping, fordi vi sitter på store fagmiljøer, og mye kunnskap innen dette området. Dessuten er det slik at det er økonomisk makt i større grad enn antall innbyggere som avgjør et lands innflytelse, og på dette området er vi langt mektigere enn vårt innbyggertall skulle tilsi på grunn av svært høy BNP per innbygger, så vi ville uansett ikke blitt noen lilleputt. Vi ville med andre ord hatt stor innflytelse innen områder som er viktige for Norge.
Når det gjelder Norges rolle som pådriver for fred og utvikling er denne betydelig overdrevet, og mediaskapt. Det blir på samme måte som at Svelvik er verdens navle i lokalavisen Svelviksposten, selv om det nok ikke er tilfellet. Når VG og Dagbladet for eksempel skrev om Norges nærmest avjgørende og enorme innsats under samtalene i Doha-runden, så er det verdt å merke seg at INGEN internasjonale medier nevnte dette. Faktum er nok at Norge kunne fått vel så mye gjennomslag ved å påvirke EU i ønsket retning og hatt EUs store tyngde bak seg istedenfor å stå alene.
Europeer: Helt enig i det du skriver. Når det gjelder landbrukspolitikk så blir ikke EUs 34% sammenlignbart med et norsk statsbudjett da Norge bruker penger på så mye mer, mens landbruk er et av områdene der EU har "enerett" innen unionen, og alle overføringer innen landbruket går gjennom EU. De totale overføringene til landbruket i Norge ville gått ned dersom vi ble EU-medlemmer, noe som jo er hovedgrunnen til den sterke motstanden blant norske bønder. Vi ville fått færre bønder og større enheter, så EU er på ingen måte værre enn oss på dette området.
Nei... Men så kan dette med bøndene gangne økonomien siden store enheter er mer lønsomme enn mange små enheter slik vi har i norge. Jeg er ikke bonde så jeg har ingen anelse om hvordan det ville føles å måtte gi opp min virksomhet fordi naboen skulle overta åkerene mine, men sett fra et objektivt synspunkt så kunne dette forbedret landbruket i norge.
Det ville absolutt forbedret jordbruket i Norge, og ville vært langt bedre samfunnsøkonomisk. Det ville nok i langt mindre grad vært mer lønnsomt for bøndene, fordi de økte inntektene som følge av større og mer effektive enheter nok bare ville oppveid effekten av redusert landbruksstøtte, i hvert fall på kort sikt.
Undersøkelser blant bøndene i Finland og Sverige etter deres inntreden i EU viser at flertallet av bøndene der er fornøyde med å ha gått inn i EU, alle bøndene som har gitt opp gårdsdriften er av naturlige grunner ikke med i denne undersøkelsen.
Det var vel et av NHHs kloke hoder som regnet seg fram til at vi kunne opprteholde dagens landbruksproduksjon med en støtte på halvparten av dagens nivå.
Post a Comment