De siste dagene har man kunnet lese om politikernes visjonære planer om hurtigtog rundt hele sør-Norge. Kostnadene er anslått til 100-150 milliarder norske kroner. Visjoner er noe jeg mener vi har altfor lite av i dette landet, mens penger har vi for mye av, så sånn sett burde jo dette være et ypperlig forslag. Det er visjonært og det koster. Imidlertid er det slik at undertegnede mener vi har altfor mye penger, oljeformuen har en passiviserende effekt på den norske befolkning og norske politikere. Den er en sovepute som vi begraver hodet dypt i, mens forskning og utvikling blir gjespet bort. Nå var det ikke oljeformuen dette innlegget skulle handle om, men superraske tog.
Jeg liker ting som går fort, det være seg tog eller biler, og jeg synes det er morsomt å ta Flytoget og se verden (jorder i dette tilfellet) suse forbi. Økonomisk har desverre flytoget ikke klart å oppnå samme fart, og gjeldslette har vært løsningen for å få ting til å gå rundt. Alle husker byggingen som var preget av kostnadsoverskridelser og tunneler som lignet mer på underjordiske elver enn togtunneler, og jeg tenker med gru på at dette kan bli gjentatt med et budsjett på 150 milliarder isteden for 5. Dette prosjektet kan vel ikke gjennomføres av Norge alene, men er avhengig av internasjonale ingeniører og arbeidskraft, noe som vel bedrer oddsen for at Jernbaneverket og dets medsammensvorne ikke skal ha mulighet til å forkludre dette, men jeg aner at de vil ha en finger med i spillet, og den fingern blir dyr.
Jeg minnes sommeren 2006 med glede, flott vær og lite regn. Politisk skjedde det ikke stort, men alle fryktet den kommende kraftkrisen, men så kom høsten og det begynte å regne mye, og plutselig var ingen lenger redd for den. Tog av denne raske typen går som kjent på strøm. I Norge har vi for lite strøm. Det betyr at en slik høyhastighetsring må gå på importert strøm. Denne strømmen er som kjent i hovedsak laget av kullkraftverk, noe som forurenser mer enn selv den største SUV kan klare. Jeg stiller meg dermed svært tvilende til den vanvittige miljøgevinsten som følge av disse togene, noe som vel blir trukket frem som et av hovedpunktene for denne løsningens fortreffelighet.
Subsidier.... Dette ordet har en negativ klang i mine øyne, og jeg tenker umiddelbart på bønder med knøttsmå jordlapper og 20 sauer på en bortgjemt knaus her på vestlandet. Den sørnorske høyhastighetsringen (omdøpt til høykostnadsringen) er nemlig ikke bare dyr å bygge. Hadde den bare vært dyr å bygge, men lønnsom å drive ja da skal jeg i hvert fall se på saken en gang til. På
http://e24.no/makro-og-politikk/article1534077.ece kan man i dag lese at banen vil trenge tilskudd i milliardklassen for å være lønnsom, og jeg ser for meg statlige midler fly ut til høykostnadsringen, mens den raser rundt med halvfulle vogner, proppfull med gode intensjoner, men fullstendig tømt for økonomi og miljø, så hva er alternativet? Vis vei!
Norges stamveinett er skammelig dårlig. Motorveiene er få, og bevilgningene lave. Jeg vil gjerne ha en høyhastighetsring, men gi den til meg med motorveier. Fordelene vil være svært mange. 1.Investeringen vil være lavere med gjennomsnittlig 60 millioner per km ifølge Mesta, mens høykostnadsringen vil koste mellom 75 og 125 millioner per km.
2. Den vil komme langt flere til nytte. Høykostnadsringen vil bare stoppe i de store byene, mens motorveiene kan du kjøre av og på når du vil, noe som vil passe Norges spredte bosetningsmønster langt bedre.
3. Det vil samfunnsøkonomisk være utrolig lønnsomt. En investering i veier på 100 milliarder kroner ville gi en samfunnsøkonomisk gevinst på 62 milliarder kroner per år
http://pub.tv2.no/nettavisen/bil/article675861.ece. PER ÅR!!! Næringslivets logistiske utfordringer hadde blitt drastisk redusert, og med kravene om at varene skal frem fort og til bestemmelsestedet hadde dette vært særdeles gunstig. Toget kan som kjent også frakte varer, men høykostnadsringen ville blitt konstruert for passasjertrafikk alene, ikke varetransport.
Den økte trafikken ville selvsagt ført til økte CO2-utslipp, men om det er høyere enn tallene for toget stiller jeg meg tvilende til. Den bedrede veistandarden, og drastisk reduserte reisetiden hadde også gjort busstrafikken langt mer konkurransedyktig i forhold til flyet, og jeg er sikker på at miljøgevinsten også ved denne løsningen hadde blitt stor. Den hadde i hovedsak ikke ført til at folk hadde kjørt mer bil, men at varer og mennesker hadde kommet frem mye raskere, mer komfortabelt og sikrere enn i dag, noe som ville spart oss for
enorme kostnader. Så stopp tanken om ulønsomme fantasiprosjekter og gjennomfør noe landet virkelig trenger!
