En av de største økonomer i moderne tid er død. Milton Friedman sa stopp ved den imponerende alderen av 94. Han vant Nobelprisen i økonomi i 1976, og er en viktig del av pensum i enhver økonomistudents lærebøker. En viktig mann for vår viten om sammenhengen mellom inflasjon og tilgang på penger, laissez-faire kapitalisme og en pådriver for minimering av statens rolle. Flytende valutakurser og renter var også noe han snakket varmt om, og når vi ser på det moderne samfunnet og de ideene som er rådende ser man raskt hvilken enorm innvirkning Friedman har hatt. Hans kritikk av europeiske velferdsstater som eser ut i størrelse, men som verken klarer å løse velferdsoppgaver eller senke arbeidsledigheten burde alle fornuftig tenkende mennesker ta inn over seg. En mann etter mitt hjerte, måtte hans arbeid fortsatt leve videre. "Oil and water will not mix and neither will collectivism and freedom."
1 comments:
Jeg vil hevde at selv om Friedman hadde endel for seg, så har han også vært utrolig skadelig for samfunnet. Han står i stor bak denne forferdelige holdningen at mest mulig nytte er lik mest mulig velstand, noe jeg finner ganske tvilsomt. Dette skyldes i stor grad fallende marginaleffekter. Dette virker å to måter. For det første, så vil en litt mindre jevnt fordelt "kake" skap mer nytte enn en litt større men svært ujevnt fordelt "kake". For det andre, så vil ikke mer økonomisk vekst over et visst nivå skape så mye mer nytte, og da kan man fort oppleve at den økte fattigdommen, stresset og andre negative faktorer med mer uregulert kapitalisen faktisk fører til større nyttetap enn den økte økonomiske veksten fører meg seg.
NÅr det gjelder frihet, så ser han helt bort fra det faktum at mennesker i et moderne samfunn er avhengige av hverandre, og dette fører til at man blir styrt av andre sine handlinger når man ikke blir utsatt for tvang, fordi andre sitt valg om å handle eller ikke handle med deg bestemmer hvilke mulighter du får. Dette førre til at de med minst markedsverdi blir helt maktesløse i en helt fri økonomi.
En annen sak er jo at Milton Friedman hevdet at like muligheter var mulig, noe som er det reneste tullball. Like muligheter er umulig grunnet at folk har ulike gener, foreldre og oppvekstmiljø.
Han tok også grovt feil på motivasjonsteori, det er helt åpenbart at han overvurderte effekten av økonomiske incentiver når det gjelder yrkesvalg. Det man ser er nemlig at høystatusyrkene har mer enn nok søkere i land med de minste forskjellene.
Når det gjelder arbeidsledighet, så mener velferdsstatens tilhengere nettopp at det er bedre å ha en litt høyere arbeidsledighet, fremfor å ha et serviceproletariat som jobber for luselønn slik man ser i USA.
Dette er punkt for Milton var ekstremt naiv og simplistisk, og gjorde enorm skade. På mange måter ligner han veldig på en dårlig parodi av en økonom.
Post a Comment